Jan Vidar

Søndag 18 november skulle jeg og Jon Reidar se om vi kunne få noen hvite vinterryper. Jeg slengte meg i bilen i bilen lørdags kvelden og kjørte oppover til Randsverk. Søndagsmorgen lå tåka tjukk, men på vei til Blåhø, som vi skulle jakte i, kjørte vi gjennom tåkelaget. Over var det kjempevær, sol, blå himmel og nesten vindstille. Det var lite snø og vi kunne gå uten ski eller truger, selv om det noen steder var litt i overkant. Særlig der det var kjerr og mer vegetasjon, men det var primært skarv vi var ute etter og i det terrenget gikk det greit.

Ikke lenge etter at vi har begynt å gå ser Jon Reidar ei rype som letter utenfor skuddhold. Vi kommer litt nærmere og ei til letter men det blir ikke felling. Vi fortsetter og går i mye fint terreng, men uten å se hverken rype eller noe særlig med spor. Vi går mot veien igjen og tar oss en kaffekopp der. Terrenget på “nedsiden” av tårnet på Jetta ser bra ut og vi fortsetter den veien. En enkeltfugl letter bak Jon Reidar, men utenfor skuddhold. Vi kommer rundt, og jeg fortsetter langs sida på fjellet, Jon Reidar krysser opp mot toppen. Jeg ser ingenting , og bestemmer meg for å prøve lavere. Jeg går ut på flata og kommer etterhvert over noen spor som er ferske. Jeg krysser litt frem og tilbake, men begynner å gå videre. Plutselig letter det en stegg, så to til på venstre sida mi. Jeg skyter, bommer på første skuddet, men treffer med andre skuddet. Det satt spredd og flere lettet mens jeg skjøt. Det var minimum 5 fugler. Jeg plukker opp rypa mi, en fin kvit lirype stegg. Jeg fortsetter videre med godt humør, men det er tyngre å gå her. Snøen rekker opp til midt på leggen, litt under kneet. Vi har avtalt å møtes ved veien igjen, og med bare oppoverbakke, og en god stubb å gå er det bare å traske i vei så det ikke blir altfor mørkt. Jeg kommer til bekkedalen vi krysset når vi gikk fra veien etter kaffepausen og inn i terrenget. Bekkedalen er dyp og bratt her, jeg er lenger ned nå enn der vi krysset over. Men her er det rypespor overalt. Jeg kan se lange og mange sporrekker både nedover og oppover dalen. Det er for bratt der jeg står, så jeg går lenger opp, og begynner forsiktig å skrå ned mot bekken. Det er steiner under det tynne snølaget, og glatt noen steder. Jeg begynner å nærme meg stedet jeg har sett meg ut for å komme over på andre siden. Jeg sklir igjen, og i knestående med ene hånda i bakken flyr 3 ryper over bekken foran meg, på kanskje 30 meters avstand. Jeg er klar for flere når jeg går fremover mot krysningspunktet, men jeg kommer over på andre siden før det skjer noe. Jeg hører det karakteristiske rapet fra en fjellrypestegg og snur meg for å se hvor den sitter hen i den brattsida jeg akkurat kom i fra. Men, den sitter ikke, den kommer seilende rett over meg! Jeg kaster opp hagla, holder godt foran og skyter. Jeg treffer den på første men skyter et til. Den seiler noen meter før den går inn for stuplanding. Jeg pakker den ned i sekken, og kan se Jon Reidar på veien langt oppi lia ovenfor meg. Sola går ned, og jeg ser ikke mere rype. Det er utrolig godt å komme opp på veien, og få seg en kaffekopp i bilen. Jon Reidar har bare sett tre ryper etter at vi delte oss, og de lettet på langt hold. For meg var det likevel en knalltur med supert vær, og ryper i sekken!

This entry was posted on mandag, november 26th, 2007 at 11:17 and is filed under Jakt. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. Both comments and pings are currently closed.